11 fantastiske oppfinnelser laget av barn – for fremtiden!

Hvor mange ganger har vil vel ikke ønsket oss en liten titt, bare en bitteliten sniktitt på fremtiden! Nå får du akkurat det: Fra 1. november til 8. januar står vinneroppfinnelsene fra Prosjekt Fantasi i utstilling på Teknisk museum.

Kan et helt vanlig lekeapparat bli til en fantastisk oppfinnelse? Kan vi lage strøm av en lyd? Hva skal vi med en CO²-gomler, og hva i all verden er en prompinator? I Prosjekt Fantasi, som er en oppfinnerkonkurranse i samarbeid med Statoil Morgendagens helter, har barn og unge løst flere av dagens verdensproblemer. Nå kan du se og prøve oppfinnelsene selv på Teknisk museum!

Hørt om Gyro Gearloose? Du vet, den kreative kyllingen (ja, faktisk!) som kommer onkel Skrue til unnsetning hver gang han har et problem, bedre kjent som Petter Smart her til lands. Så gjerne vi skulle ryddet plass til ham ved Norges nye verkstedbenk! Men vi har ikke Petter Smart. Vi har noen som er mye bedre! Dagens Lille Hjelper, nåtidens lyse hoder og kreative krefter – barna våre! I årets mest kreative utstilling er vi stolte av å presentere vinnerne av oppfinnerkonkurransen Prosjekt Fantasi.

Prosjekt Fantasi er en oppfinnerkonkurranse som skal inspirere barn og ungdom til å bruke fantasien og skape fremtidens oppfinnelser. Blant over 2400 idéer som har blitt sendt inn, har juryen plukket ut de beste, morsomste og mest spennende idéene. Disse oppfinnelsene har så blitt bygget og turnerer til vitensentre over hele landet.

Konkurransen er arrangert i samarbeid mellom Statoil Morgendagens Helter og fem regionale vitensentre i Norge; VilVite, Oslo Vitensenter på Norsk Teknisk Museum, Vitensenteret i Trondheim, Nordnorsk Vitensenter og Vitenfabrikken på Jærmuseet.

Fra 1. november kan du se dem i Oslo vitensenter på Norsk Teknisk Museum. Utstillingen er morsom og leken, men tar barna på stort alvor og løfter frem viktige og reelle problemstillinger. De elleve oppfinnelsene peker alle mot løsninger som kan bli virkelighet for våre kommende generasjoner – laget av dem som ser fremtidens muligheter uhemmet av dagens begrensninger.

Utstillingen åpnet 1. november på Norsk Teknisk Museum, og kan oppleves der frem til 8. januar. Deretter drar den videre til Trondheim, Tromsø og Sandnes i 2017.

Prøv oppfinnelsene og bygg din egen!

I god vitensenterånd kan oppfinnelsene selvsagt prøves! Bli også med på fantasiverksted i Teknoteket, der du kan lage ditt eget fantastiske forslag til fremtidens løsninger.

De 11 vinneroppfinnelsene er:Energihusken, Jakkestol, Supersyn Vindusvisker, Ipowerwalk, Lydlampe, Super-sparken, Lydstokk for blinde, Nesenn, Elekronisk humle, CO²-gomler og Prompinator.

Blant vinnerne finner vi tre østlendinger: Sigrid på 14 år fra Oslo (Nesenn), Alva på 12 år fra Oppegård (CO²-gomler’n) og Håvard på 7 år fra Skien (Jakkestolen).

Den nasjonale juryen ble ledet av Håvard Tjora og bestod av representanter fra Statoil, de involverte vitensentrene, produksjonsselskapet som skal bygge oppfinnelsene og TRY reklamebyrå.

«Barnas verden er helt uten de begrensingene og den erfaringsballasten vi voksne ofte har med oss når vi skal forsøke å løse problemer. Barna tenker helt fritt, og da kan det skje mye rart – og mye spennende. For barna er rett og slett alt mulig» Juryleder Håvard Tjora

«Disse oppfinnerne tenker nytt om framtiden og bruker kreativitet i sine forslag til morgendagens løsninger. Målet med Prosjekt Fantasi er å løfte interessen for realfag og vise at det ikke finnes en nedre aldersgrense for de beste ideene. Den aldersgrensen viser de unge oppfinnerne at ikke eksisterer»
Henrik Øines Habberstad, Statoil

Vi trenger sosiale entreprenører

– Vi trenger de som går foran. De som tar tak i uløste behov. Vi trenger med andre ord sosiale entreprenører. Det sa arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie på Nordisk konferanse om sosialt entreprenørskap og sosial innovasjon i Malmø 10. mars.

Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie holdt avslutningsinnlegg om veien videre for sosialt entreprenørskap i Norden. Foto: Jan Richard Kjelstrup/ASD

Arbeids- og sosialministeren holdt avslutningsinnlegget på konferansen som gikk av stabelen i Malmø 9. og 10. mars 2016. Konferansen i regi av Nordisk ministerråd, samlet aktører fra alle de nordiske landene innenfor offentlig, privat og frivillig sektor som arbeider med sosialt entreprenørskap og sosial innovasjon, samt sosiale entreprenører selv og andre interesserte i de nordiske landene.

Sosialt entreprenørskapsperspektiv i 2017

Hauglie la vekt på at vi må stimulere til nye måter å løse velferdsstatens utfordringer. Statsråden pekte på at det nordiske arbeidet og konferansen i Malmø har vist hvordan sosialt entreprenørskap og sosial innovasjon kan bidra.  I 2017 vil Norge ta over formannskapet i Nordisk Minsterråd.

– Jeg vil derfor legge til rette for at vi har et sosialt entreprenørskapsperspektiv i relevante aktiviteter i arbeidsliv- og sosialsektoren under vårt formannskap i 2017, sa statsråden avslutningsvis.

Ditt neste hus kan bli 3D-printet

Aftenposten, Frøydis Braathen, Oppdatert: 22.feb. 2016 08:56, Publisert: 20.feb. 2016 16:27

Ved universitetet i Sør-California har de utviklet teknologien Contour Crafting, som bruker industriroboter til å 3D-printe hus direkte på tomten. Teknologien gjør at alle rør og ledninger for elektrisitet, vann og air-condition er innebygd i konstruksjonen. FOTO: Contour Crafting

Broer og bygg kan nå komme rett fra printeren. I Kina, Nederland og California bygges det allerede 3D-printede hus. – Vi er litt bakpå i Norge, mener Kjetil Trædal Thorsen i Snøhetta.
Det kinesiske selskapet Win Sun Decoration Design Engineering skapte for to år siden overskrifter da de bygget ti små hus med en 3D-printer i løpet av 24 timer. Materialet som ble brukt var en blanding av sement og resirkulerte materialer, som ble sprøytet ut lag på lag av en industrirobot, etter oppskriften fra en 3D-datafil.
I noen år har vi hørt om 3D-printede sko, mobildeksler og andre småting. Mange mener vi står overfor en revolusjon når det gjelder produksjon av varer, som vil bevege seg fra store fabrikker og inn i hvert enkelt hjem. Foreløpig er 3D-printing for de spesielt interesserte, men alle kan kjøpe en 3D-printer og laste ned datafiler gratis på nett for å printe ut ulike ting.

Fakta: Dette er 3D-printing
En ansatt i 3D-print-selskapet Shapeways forteller i en Youtube-video at han 3D-printet en del til sønnens barnevogn, som var ødelagt, i stedet for å bestille delen fra vognprodusenten. Det kostet ham 20 dollar i stedet for 200 dollar.

Skal 3D-printe en stålbro
Kanskje vil vi alle etter hvert eie en liten 3D-printer. Men å 3D-printe et helt hus? Det høres kanskje ut som en scene i en science fiction-film, men flere steder i verden eksperimenteres det nå massivt med å 3D-printe hus i ulike materialer, og med muligheter for elektriske koblinger, rørsystemer og alt et hus av vanlig standard måtte trenge.

Det nederlandske selskalpet MX3D skal bygge en stålbro ved hjelp av en 3D-printer ved en kanal i Amsterdams gamleby. Broen skal stå ferdig i 2017.

I Kina er to-tre selskaper kommet langt i å utvikle industriroboter for 3D-printing av hus og moduler til hus. Ved universitetet i Sør-California har de utviklet systemet Contour Crafting, som bruker industriroboter til å 3D-printe hus direkte på tomten. Og midt i sentrum av Amsterdam skal det nederlandske selskapet MX3D 3D-printe en bro i stålkonstruksjon.

– Utviklingen går fort
I Norge er det derimot få initiativ til å satse på den nye teknologien, som ifølge Kjetil Trædal Thorsen i Snøhetta garantert vil bre om seg i byggebransjen.
– 3D-printing av hus kommer for fullt, og utviklingen går veldig fort. 3D-printing av modeller og mindre objekter er blitt vanligere. Hus og større moduler vil også tre inn i byggebransjen, men det tar nok noen år, sier Trædal Thorsen.

– Må slippe motstanden
Norge har lenge vært langt fremme på 3D-printing av små modeller, såkalt bygningsinformasjonsmodeller (BIM). Men i konkurransen om fremtidens produksjon av større moduler og bygninger, ser det foreløpig ikke ut som Norge vil få noen pallplassering.

Tverrfjellpaviljongen eller reinsdyrpaviljongen på Dovrefjell er tegnet av Snøhetta. Trekonstruksjonen er skåret ut av Snøhettas industrirobot. Ketil Jacobsen

Trædal Thorsen tror årsaken er at vi ikke er vant til å leve av produktutvikling i sekundærnæringene.
– Vi er litt bakpå i Norge. Vi har brukt all energi til å hente opp råvarer. I oljebransjen har vi roboter som kan skjøte rør på 400 meters dyp. Denne kunnskapen må vi omsette til å utvikle nye og andre produkter, sier Trædal Thorsen. – Det er nok en viss motstand i Norge mot produktutvikling, fordi vi er vant til å leve av råvarer. Den motstanden må vi slippe, sier Trædal Thorsen.

Miljø og teknologi
Snøhetta har selv en industrirobot, som ved hjelp av digitale modeller former materialer til bruk i byggene de står for. Det er for eksempel på denne måten trekonstruksjonen i reinsdyrpaviljongen på Dovrefjell er laget.
Som leder for Norges mest kjente arkitektkontor er Trædal Thorsen opptatt av å koble sammen miljøfokus med automatisering og ny teknologi. Sammen med Skanska, Entra, Sapa, Asplan og Zero, står Snøhetta bak Norges første energipositive kontorbygg på Brattørkaia i Trondheim. Det vil si en bygning som produserer mer energi enn den bruker selv.

Sammen med Skanska, Entra, Sapa, Asplan og Zero, står Snøhetta bak Norges første energipositive kontorbygg på Brattørkaia i Trondheim. Det vil si en bygning som produserer mer energi enn den bruker selv. Snøhetta

– Vi mener koblingen mellom miljø og teknologi er viktig i byggebransjen. Foreløpig er det ikke funnet et ideelt materiale til bruk i 3D-printing av bygninger. Den neste store trenden som kommer er molekylærprinting, der man kan bruke trerester til å printe ut tremoduler i de formene man ønsker, sier Trædal Thorsen.

3D-oppfinneren
Selv om verden først har fått øynene opp for 3D-printing de siste årene, ble det faktisk funnet opp allerede i 1983, av den lite profilerte amerikaneren Chuck Hull. I et intervju med CNN for to år siden forteller han at han på begynnelsen av 80-tallet jobbet i et lite firma som laget sterke belegg ved bruk av ultrafiolett lys da han fikk en idé. Han foreslo å bruke UV-teknologien på en ny måte, for raskt å gjøre om datadesign til fungerende prototyper. Han fikk tilgang til et lite laboratorium, der han kunne eksperimentere på kveldene og i helgene.
Hull eksperimenterte i flere måneder på egen hånd, med et flytende plastmateriale, før han en kveld satt med et stykke hard plast i hånden. Den første han ringte til var kona.

Resirkulerte materialer
Hull brukte akrylbaserte materialer, som er flytende inntil de treffes av et ultrafiolett lys. Lyset gjør at materialet stivner og blir til en fast form. Grunnprinsippet i 3D-printing er fortsatt det samme, og plast er fortsatt det mest brukte materiale. Men de siste årene har flere eksperimentert med andre materialer, som betong, resirkulerte materialer, og trerester. Det gjør teknologien høyaktuell for byggebransjen.

Win Sun Decoration Design Engineering har laget små hus, en femetasjes blokk og en villa ved hjelp av 3D-printing. Her vises selskapets 3D-printede paviljonger. Selskapet bruker en industrirobot som printer ut moduler, som så settes sammen på byggeplassen.
Win Sun Decoration Design Engineering

Anita Moum, seniorforsker ved Sintef Byggforsk, påpeker likevel at det fortsatt er en vei å gå før 3D-printing kan bli standard på norske byggeplasser.
– 3D er fremdeles en ny teknologi i byggebransjen. Det forskes fortsatt på hva slags materialer og komponenter man kan printe og bruke i bygninger. En fordel med 3D-printing er at man kan gå direkte fra datamodeller til bygging rett på byggeplassen, noe som vil spare tid og transport. Men å ta i bruk ny teknologi innebærer også risiko og nye kompetansebehov, sier Moum.

Dyr arbeidskraft
Hun er enig med Trædal Thorsen i at byggenæringen ikke er den raskeste til å endre seg.
– Byggenæringen har vært tregere enn mange andre bransjer til å ta i bruk ny teknologi. Ny teknologi, som for eksempel 3D-printing, kan åpne for nye forretningsmodeller og for at mer av produksjonen legges tilbake til Norge. Mye av modulproduksjonen skjer i dag i utlandet, som i Baltikum og i Polen, forteller Moum.

3D-printing er pr. i dag mest brukt til å lage prototyper, smådeler og proteser.
Dario Sabljak

Tore Frellumstad er advokat i Abelia og har ti års bakgrunn fra byggenæringen. Han synes bransjen er altfor passiv, og at det offentlige bør stille krav til innovasjon når de kjøper byggetjenester.
– Arbeidskraften er så dyr i Norge at vi må snu oss rundt for å være med i den internasjonale konkurransen. Vi kunne ha utviklet 3D-teknologi i Norge og solgt det til andre land. I stedet venter vi på andre for å se hva som skjer. Det er ganske skummelt, mener Frellumstad.

Skattekiste
Chuck Hull, som oppfant 3D-printeren, sier til CNN at han aldri hadde sett for seg at 3D-printing skulle bli så utbredt på forbrukernivå. Han hadde alltid designingeniørene i tankene. Totalt anslår han at 3D-industrien er verdt tre milliarder dollar, og sier at verdien vokser i et raskt tempo.
Frellumstad mener at de landene som vinner kappløpet om å utvikle 3D-teknologi som kan brukes til masseproduksjon av prefabrikkerte bygningsdeler, vil sitte på en skattekiste.
– Prefabrikkerte bygningsdeler kan fraktes hvor som helst i verden, og derfor ser jeg ikke bort fra at fremtidens hus i Norge fort kan bli produsert i Kina. De som blir først og best på dette, vil også få den største delen av markedet. Norge burde vært med i denne konkurransen, mener Frellumstad.

– Still krav til leverandøren
– Vi erkjenner at noe må gjøres, sier Jon Sandnes, administrerende direktør i Byggenæringens Landsforening (BNL). Han medgir at norsk byggebransje ikke er i førersetet når det gjelder utvikling av ny teknologi.
– Byggenæringen er stor og verdikjeden sammensatt, med store variasjoner. Vi henger nok litt etter sammenlignet med andre bransjer, sier Sandnes.

Ikke fokus på 3D
På arbeidstagersiden forteller Ken Solfjeld, leder for Tømrer og byggfagforeningen, at de foreløpig ikke har fokus på hva ny teknologi og 3D-printing kan gjøre med bransjen.

Det nederlandske selskapet MX3D skal 3D-printe en stålbro i den gamle bydelen av Amsterdam. Broen skal stå ferdig i 2017. Bildet er en visualisering av hvordan det vil kunne se ut når broen bygges. MX3D/ Joris Laarman Lab

– Byggebransjen har nok alltid vært konservativ, og 3D-printing er ikke et felt vi har fokus på nå. Jeg tror mye ny teknologi kan lette arbeide for håndverkere, men hvis det betyr at arbeidstagere mister jobbene sine, er det litt skremmende. Foreløpig er det langt fra situasjonen. Vårt fokus nå er at entreprenører skal unngå å bruke ufaglærte, sier Solfjeld.

Teknologisk skifte
Jon Sandnes i BNL sier de nå har startet arbeidet med et «digitalt veikart» i bransjen. Målet er å utvikle digitale løsninger som bidrar til mest mulig sømløs informasjonsutveksling gjennom hele verdikjeden.
– Vi erkjenner at noe må gjøres. Her må hele næringen lene seg fremover og ikke bare sitte og se på hva som skjer. Derfor har vi startet arbeidet med å beskrive et digitalt veikart, slik at utviklingen går i riktig retning, forteller Sandnes.

Nysgjerrige på 3D
Han sier at mange i bransjen er nysgjerrige på 3D-printing, selv om han ikke kjenner til noen norske aktører i byggebransjen som tester ut 3D-printing.
– I første omgang tror jeg det vil komme i form av 3D-printede komponenter og delelementer, som vil bane vei for større enheter, sier Sandnes.

Trenger ny kompetanse
Han oppfordrer offentlige og private bestillere til å være kravstore overfor leverandørene.
– Når de som bestiller byggetjenester og -varer setter krav om at leverandøren er teknologisk oppdatert, vil aktører i bransjen drives fremover. Vi vil at bestillere skal være tøffe i sine krav, men selvfølgelig realistiske, sier Sandnes.

 

Ti teknotrender som vil prege 2016

Aftenposten, Klaus Børringbo, Oppdatert: 24.jan. 2016 17:32 , Publisert: 23.jan. 2016 21:43

Det er lite som er helt nytt i teknologitrendene ekspertene mener å se for 2016, men mye vil gå fortere, bli større og mer fremtredende enn man tidligere har anslått.

1. Flere og nyttige droner

Droner: Dronene blir billigere, sikrere, enklere å fly og utstyret de kan bære med seg, mer avansert.

2016 kan bli også et viktig veivalgsår for bruken av droner. Salget øker voldsomt og bruksområdene blir stadig flere, til manges glede – og andres store ergrelse.
Droneteknologien utvikles stadig. De blir billigere, sikrere, enklere å fly og utstyret de kan bære med seg, mer avansert. Samtidig krever personvern og sikkerhet regulering. Droner har kommet for nær flyplasser og forstyrret nødetater i deres arbeid. Folk føler seg beglodd av nærgående kameradroner. I tillegg har det vært ulykker med personskade.
Mange krever strengere regler. Andre frykter at for strenge regler kan legge en for stor demper på utviklingen.

2. VR-briller og AR blir allemannseie

Avanserte VR-briller er fortsatt kostbare og krever kraftig dyr PC. Semiløsninger som du kan putte mobilen inn i er rimeligere og gjør deg samtidig mer mobil. Google og etter hvert flere med dem, har laget billige pappløsninger som gjør den spennende virtuelle virkeligheten enda mer tilgjengelig.
Bruksområdene vil også bli mye bredere dette året. Hittil har stort sett VR vært omtalt i forbindelse med dataspill. Nå dukker stadig flere typer innhold og leverandører opp.
Google byr allerede på VR i sin Street view, YouTube har lagt til rette for det, og mediene eksperimenterer med 360-graders VR-videoreportasjer. Kanskje får vi se strømming av slike bilder via Facebook i løpet av året.
Det kommer også billigere og enklere utstyr for å lage slikt selv i ganske god kvalitet.
AR («augmentet reality») tilbyr halvveis gjennomsiktige skjermer eller briller for VR-lignende opplevelser der digitalt innhold legges til virkeligheten rundt deg. Dette er spådd å få et stort oppsving – både på utstyrs- og innholdsfronten i 2016.

3. Hollywood i digital endring

Film- og TV-bransjen er allerede i stor endring. Nå ser vi spillefilmer, dokumentarer og nyheter rett på mobilen. Vi strømmer programmer og filmer når det passer oss, og setter av helgen for å se hele seriesesonger. Denne utviklingen fortsetter, med nye interaktive tilleggstjenester. I tillegg får de etablerte innholdsprodusentene stadig mer konkurranse fra sine egne seere. Vi laster opp video til offentlig visning på YouTube over an lav sko og mange tjener til dels store penger på det.
I år skal det tenkes stort: Verdens største fly, bro, radioteleskop og undervannstunnel
Samtidig streaming av TV over nettet byr i dag på kapasitetsmessige utfordringer. Super Bowl fra USA har for eksempel for mange seere. Men det vil løses med ny nettverksteknologi. Så vær forberedt på nye og spennende opplevelser på din nærmeste skjerm.

4. Nettilkoblede ting, sensorer og «Big Data»

Smarte hjem/sensorer: Apper og smarte apparater vi bruker i hverdagen gjenkjenner våre handlingsmønstre og forutser våre behov.

Tingenes internett er nok et område det har vært snakket mye om de siste årene, men som ekspertene mener nå vil komme for fullt. Mange av disse tingene er ventet å bli stemmestyrte. Ikke bare vil søppelkasser, kjøleskap og vaskemaskiner være koblet til nettet, men babybleier, pilleglass og nøkkelknippet ditt vil ha chiper eller sensorer som gir deg status, posisjon og påminnelser via nettet – rett inn på PC, mobil eller smartklokke.
Analysebyrået Gartner følger teknologibransjen tett. De mener plattformene og teknologiene som brukes i disse tilkoblede tingene er for mange. De spår en nødvendig konsolidering til ett felles økosystem.
Disse dingsene vi omgir oss med i hverdagen, inneholder sensorer. Dataene disse registrer og samler gjør at apper og apparater blir stadig smartere, og stadig oftere og med økende grad av nøyaktighet klarer å gjenkjenne våre handlingsmønstre og forutse våre behov.
Gartner mener bruken av slike «kontekstuelle data», vil føre til at slike enheter allerede i nær fremtid vil bli så smarte at de vil være i stand til å organisere våre liv uten at vi engang merker at de gjør det. Dette vil igjen føre til en enorm produksjon av data.
Ekspertene mener selskapene som klarer å foredle disse enorme datamengdene og bruke det på nye, smarte måter vil være fremtidens vinnere.

5. 3D-printing av mat

3D. Snart blir det mulig å skrive ut mat.

3D-printing er allerede stort, både i industrien og i private hjem, der det «printes» i så vel metaller som i plast. Nå spås det at det ganske snart vil bli mulig å skrive ut med organiske materialer, til og med mat. Får vi 3D-printede kjøttboller på IKEA før året er omme?

6.  Avansert maskinlæring

I økende grad vil kraftige datamaskiner ikke bare være i stand til å samle data, men også lære av dem underveis i prosessen.
Hittil har avanserte analyser delvis vært utført av mennesker, men Gartner spår at stadig mer av dette blir utført av maskiner – og på nivåer som tidligere ikke har vært mulig, blant annet på grunn av mengden data.

7. Selvstyrende kjøretøy og roboter

Mange spår at datamaskiner og roboter vil overta stadig flere av våre oppgaver. Millioner av jobber vil forsvinne.
Det er ikke bare de rent praktiske, stable, vaske eller monteringsoppgavene som forsvinner. Nå er det de rutinemessige og administrative kontorjobbene som også står i fare for å effektiviseres bort av ny teknologi.
Tesla og Google er godt i gang med selvkjørende biler, med systemer som blir stadig bedre og sikrere. Dette vil bli mer hverdag, enn sci-fi i 2016.

8. Selvlærende sikkerhetsløsninger

Vi opplever stadig mer avanserte og alvorlige dataangrep. Ekspertene tror vi ganske snart vil få sikkerhetsløsninger som er så smarte at de vil klare å forutse nye typer angrep, og selv vil kunne være i stand til å forsvare seg mot dem.

9. Forbrukerne involveres i tjenesteutviklingen

Telenors forskning og utviklingsavdeling har fått sine forskere til å se inn i krystallkulen før det nye teknologiåret.
De tar utgangspunkt i at folk flest nå har økt digital forståelse. Folk vet i økende grad hvilke behov de har og forventer mer av tjenestene de bruker.
Dette setter igjen større krav til tjenestetilbyderne om å levere gode digitale kundeopplevelser. Derfor må tilbyderne være tettere på kunden og involvere dem i utviklingen av nye tjenester, mener Telenors forskere.
Forskerne mener aktørene i bransjen i større grad vil bruke, og gjøre sine data («Big data») tilgjengelige for bruk i konkrete prosjekter til samfunnets beste.

10. Nettverk blir programvare, billige og bruke mindre strøm

Nettverk som programvare vil bli mer utbredt. Ved at nettene i stadig større grad kobles fra proprietære hardwareløsninger, og går over på mer tilgjengelige programvareplattformer, vil man kunne tilby nye måter å utvikle og operere nettverk på. Det vil gi bedre og mer innovative tjenester.
Fremveksten av tingenes internett vil sette større krav til nettverkene som skal koble dem sammen. Krav som lav kostnad og lavt energiforbruk er viktige.
«Low Power Wide Area» (LPWA) kommer nå, og skal muliggjøre fremtidens smarte samfunn basert på helt nye plattformer og tjenester

20 forbrukertrender 2015

stig.oyvann@cw.no. Publisert: onsdag 10. desember 2014

Roboter, tankedeling, lengre liv og tilkoblete barn er noen av godbitene.
Når ethvert år går mot slutten kommer den årvisse føljetongen med spådommer for det nye året. Her kommer dagens innspill fra Ericsson Consumer Labs, der spådommene særlig dreier seg om trender for forbrukermarkedet.

«Den eskalerende effekten av at smarttelefoner blir en del av samfunnet er forbløffende. Vi prøver ut nye app’er og beholder dem vi tror vil forbedre, berike eller forlenge livene våre. Og det i et så raskt tempo at vi ikke engang legger merke til at våre holdninger og atferd endrer seg raskere enn noensinne. Tjenester og produkter som inntil nylig virket helt utenkelige blir nå lett akseptert og antas raskt å nå ut på massemarkedet», sier Michael Björn, forskningssjef ved Ericsson ConsumerLab i en pressemelding.

Listen fra Ericsson inneholder både velkjente spådommer og litt mer obskure framtidsvyer. Her er listen for 2015 og fremover, slik Ericsson Consumer Labs har ført den i pennen:

1. Streamet fremtid. Mediabruksmønsteret globaliseres. Seere dreier seg mot brukervennlige on-demand-tjenester og tilgang til videoinnhold på tvers av platt-former. 2015 blir historisk, da fler vil se strømmet video enn kringkastet TV hver uke.

2. Hjelpsomme hjem. Vi ønsker oss sensorer i hjemmet som varsler om f.eks. vannlekkasjer, elektrisitetsproblemer og når familiemedlemmer kommer og går. Halvparten av oss ønsker å kunne fjernkontrollere om de har husket å skru av kaffetrakteren.

3. Tankedeling. Det fortsetter å komme nye kommunikasjonsformer og måter å holde kontakt med familie og venner på. Mange smarttelefoneiere vil bruke «wearbles» for å kommunisere med andre direkte via tankene – og tror dette blir vanlig innen 2020. Fler enn 7 av 10 tror vi da vil bruke tankene til å styre husholdningsapparater, f.eks. bytte kanaler på TVen.

4. Smarte innbyggere. Smarte byer er spennende, og vil ha høy fokus i 2015 og videre. Men en viktig gevinst av dette kan komme som en bivirkning, i form av skiftende atferd hos innbyggerne. Ettersom internett holder oss mer oppdatert og vi blir mer oppkoblet via tingene rundt oss, tar vi også bedre beslutninger. Vi tror kart over trafikkflyt, apper for sammenligning av energiforbruk og sanntidssjekk av vannkvalitet på offentlige steder vil være dagligdags innen 2020.

5. Delingsøkonomien. Internett gjør det stadig enklere å dele informasjon, og gir delingsøkonomien et enormt potensial. Halvparten av alle smarttelefoneiere er åpne for ideen om å leie ut ledige rom, personlige husholdningsapparater eller fritidsutstyr fordi det er praktisk og økonomisk. Å spare penger vil være viktigere enn å tjene penger.

6. Den digitale lommeboken. 48 prosent av smarttelefoneiere foretrekker å bruke telefonen for å betale for varer og tjenester. 8 av 10 tror smarttelefonen vil erstatte hele lommeboken innen 2020. Men 72 prosent ønsker også å kunne fjern-utkoble denne funksjonen dersom telefonen blir mistet eller stjålet.

7. Personlig informasjon. Deling av informasjon er greit når det gir fordeler, men vi ønsker ikke at alle skal vite alt om hva vi driver med. 47 prosent ønsker å kunne betale elektronisk uten automatisk overføring av personlig informasjon, mens 56 prosent ønsker at all internett-kommunikasjon krypteres.

8. Lengre levetid. Mange smarttelefoneiere tror skybaserte tjenester gir dem muligheten til å leve sunnere og lengre. Trenings-apper, pulsmålere, puter som måler søvnmønster og tallerkener som måler kalori-inntak antas å bidra til å forlenge våre liv med opp til to år pr. applikasjon.

9. Hjemme-robot. Tanken på hjemmeroboter som hjelper til med daglig husarbeid, som f.eks. klesvask og matlaging, eller hjelpe barna med lekser, ønskes velkommen. 64 prosent tror dette vil være vanlig i hjemmet innen 2020.

10. Barn tilkobler alt. Barn vil fortsette å drive etterspørselen etter et mer håndgripelig internett, hvor den fysiske verden er like tilkoblet som skjermene på deres enheter. 46 prosent av smarttelefoneiere tror barn vil forvente at alle gjenstander er tilkoblet når de blir eldre. 45 prosent sier at barn allerede i dag hovedsakelig leser fra internett fremfor trykte medier.

 NAV støtter sosialt entreprenørskap!

Publisert 13.08.2013 | Sist endret 14.01.2015

Tilskudd til sosialt entreprenørskap – bekjempelse av fattigdom 2015

Arbeids- og velferdsdirektoratet utlyser nå tilskudd for 2015 til sosialt entreprenørskap rettet mot bekjempelse av fattigdom og sosial eksklusjon i Norge.Det kan gis tilskudd til virksomheter som bidrar med nye løsninger i arbeidet med å bekjempe fattigdom og sosial eksklusjon. Det er bevilget nesten 9 millioner kroner til denne ordningen i 2015. Søknadsfrist er 27. februar 2015.

Entreprenørskap for kunstnere

Aftenposten 29. januar 2015

Kulturminister Thorhild Widvey mottar rapporten fra Vigdis Moe Skarstein (t.v.) om kunstnerlønninger. FOTO: Pedersen, Terje.  Mala Wang-Naveen, Lars Keilhau

– Ta ansvar, kunstnere!
Stadig flere blir kunstnere, men kulturministeren mener det ikke er der utfordringene i kunstnernes økonomi ligger. I går overleverte utredningsleder Vigdis Moe Skarstein rapporten om kunstner-økonomien til kulturminister Thorhild Widvey.

–  Det er en god rapport, som viser utviklingen av kunstnerrollen. Den viser at mange kunstnere bruker mindre tid på sin kunstneriske produksjon og mer på relatert arbeid. Det kan bety at man beveger seg mot en entreprenørrolle. Eller det kan bety at samfunnet bruker kunstnerne mer enn før, sier Knut Schreiner.
Gitaristen fra Turboneger har sittet i referanseutvalget som har bidratt til rapporten.
-Rapporten sier ikke at kunstnere må bli mer profesjonelle
Rapporten «Kunstens autonomi og kunstens økonomi» kartlegger kunstnernes økonomi og drøfter hvordan den private delen av kunstmarkedet kan utvikles innen områder som digitalisering, opphavsrett og entreprenørskap.Tidligere nasjonalbibliotekar Vigdis Moe Skarstein har ledet arbeidet med rapporten. Hun har hatt med seg en referansegruppe der også aktive kunstnere deltok.
- Er det en profesjonalisering av kunstnerrollen vi ser her?
–  Ja og nei. Rapporten sier ikke at kunstnere må bli mer kommersielle, men den ser på dem blant annet i lys av den digitale utviklingen. Det tvinger seg frem en situasjon som berører alle deler av kunstfeltet og kunstneren blir mer ansvarliggjort i sitt forhold til sin egen økonomi, forklarer Schreiner.
«Generasjon selvrealisering»
Rapporten tydeliggjør hvilke faktorer som påvirker inntektene til kunstnerne, men drøfter ikke hvor vidt en overproduksjon av kunstnere i Norge har gitt lavere lønnsvekst.
- Utdannes det for mange kunstnere ved norske institusjoner?
–  Vi tar ikke stilling til det i rapporten, men det kom frem i flere diskusjoner. Generelt har vi hatt en generasjon der man har sett mye selvrealisering blant unge, sier Schreiner og trekker frem filmbransjen og populærmusikken som områder som illustrerer overproduksjonen.
- I Norge kommer det årlig ut 700 plater, i Sverige omtrent halvparten.
Kunstnerne må sikres inntekter i en digitalisert verden
I rapporten slås det fast at digitaliseringen påvirker kunstnernes finansieringsmuligheter og inntektsstrømmer. For å bøte på dette anbefales endringer i åndsverkloven slik at den også sikrer kunstneren inntekter i den digitale verdenen.
I tillegg anbefales mer markedsføring gjennom lokale og regionale kompetansentre og en egen instans som skal sikre god kulturpolitikk.
Styrelederen i Norske Kunsthåndverkere (HK), Lise Stang Lund, mener det er viktig at åndsverkloven revideres, slik at kunstverk ikke utnyttes og at vederlagene sikres også i en digital verden. Og at det er gjennomførbart.
- Åndsverkloven er det viktigste verktøyet vi har. Jeg er veldig glad for at Skarstein foreslår rett til rimelig vederlag for kunstnere. Vårt forbilde er tysk lovgivning. Der er den retten ufravikelig.

Alle kan ikke være Munch
- Man ser at kunstnere må bruke mye mer tid på arbeid relatert til kunsten, som for eksempel juryarbeid og komitémøter. Dette veier opp for nedgangen i inntekter fra selve kunsten. Er dette en heldig utvikling?
–  Nei. Alle inntekter er bra inntekter, og mange kunstnere er multi-taskere. Det er veldig viktig at samfunnet legger til rette for heltidskunstnere, men ikke alle kan være Munch – det må være rom for begge typer.
- Det etterlyses mer entreprenørskap og ansvarliggjøring av den enkelte kunstner. Har kunstnerne vært litt late med tanke på promotering av seg selv?
- Det synes jeg ikke, kunstnere står på som gale hele tiden. Men det har vært for lite fokus på dette i utdanningsinstitusjonene. Skolene kan bli bedre til å ruste oss til å gripe og skape muligheter.

Må få betalt for det som skapes
Lise Stang Lund mener det absolutt ikke utdannes for mange.
–  Norge har behov for mange ulike kunstnere. Problemet er ikke at det som skapes, ikke er etterspurt, men at man ikke får betalt for det som skapes. For visuelle kunstnere ligger løsningen i pilotprosjektet Utstillingshonorarer, som har en fot innenfor statskassen. Vår ambisjon er en stor reform på feltet.
Kulturminister Widvey er heller ikke enig i at det utdannes for mange kunstnere.
–  Det tror jeg ikke vi har, men vi har et gjennomgående behov for digital forståelse. Utredningen viser at få så på seg selv som entreprenører. De unge har en annen tilnærming til det å leve av egen kunst, sier Widvey.
- Det viktigste er å løfte kunsten og kunstpolitikken som eget område. Vektlegging av kulturpolitikken vil bidra til bedre forutsetninger for at kunsten blir sett, sier Widvey.

Hvordan kan skolen utruste elevene til å møte morgendagens yrkesliv og samfunn?

Dette er en oppgave jeg skrev i forbindelse med min videreutdanning i entreprenørskap høsten 2008. Eline Hjelle

”Historisk sett er det i krisetider omstilling og nyskaping skjer” (Ødegård, 2000, s. 14)
Statistisk Sentralbyrå melder nå i desember at ”veksten i norsk økonomi er kraftig redusert, og arbeidsledigheten har i det siste begynt å øke. Sterke negative impulser fra utlandet, omlegging til mer restriktiv utlånspolitikk fra bankene og generelt svake fremtidsutsikter peker i retning av en kraftigere konjunkturnedgang enn vi tidligere har sett for oss”. (SSB, 8. desember 2008)

I følge Statistisk Sentralbyrå er vi inne i en krisetid nå og erfaringen tilsier at folk nettopp i slike tider blir nødt til å være nytenkende og kreative for å finne nye løsninger. En ressurs som er viktig uansett nedgangstider, er arbeidskraft: ”De viktigste innsatsfaktorene i arbeidslivet er ikke lenger kapital, bygninger eller utstyr, men menneskene selv. Statistisk sentralbyrå har anslått at 80 prosent av den norske nasjonalformuen består av menneskelige ressurser” (Stortingsmelding 30, 2003-2004,s. 23).

Det har det siste århundret vært en stor endring i næringene fra at de fleste var sysselsatt i primærnæringen til at sekundærnæringen økte sin verdiskapning fra 1970-årene på grunn av olje- og gassvirksomheten. Andelen sysselsetting gikk ned pga. den teknologiske utviklingen, økningen i antall etableringer utenlands og lav sysselsetting i olje- og gassvirksomheten. I dag er det tertiærnæringen som har sterkest vekst.

Noe av vår tids nye virkelighet beskrives i boken om Norge som ”Annerledeslandet” (Frønes, 2005): tidsklemme, utdanningsvalg, stigende forbruk, paradokset i at høyere materiell standard ikke gjør oss lykkeligere, økt fokus på selvrealisering og fritid, samt fordeling av arbeid og fritid. Norges formue er stor i dag, men vi i kunnskapssamfunnet må forberede oss på fremtiden. Våre prioriteringer av fritid, opplevelser, venner, familie og tidlig pensjonsalder i dag kan få konsekvenser for innovasjonsgrad, kunnskapsnivå, forskning og utvikling i morgen.

Parallellt med redusert økonomisk vekst er vi nå inne i en tid der det er bred enighet om at det behøves flere i arbeid i Norge for å sikre velferdsstaten og for å kunne produsere varer og tjenester det er behov for. Det er et paradoks at et betydelig antall arbeidstakere går tidlig ut av arbeidslivet pga. sykdom, uførhet eller tidlig alderspensjon. Antall uføretrygdede har økt med 20% fra 1994 til 2000 og hver åttende arbeidstaker er i dag uføretrygdet.

Det har vært en rivende utvikling på det teknologiske området de siste tiårene og med store samfunnsendringer følger behovet for ny kompetanse hos arbeidstagerne. Dyktige medarbeidere har blitt en viktig suksessfaktor og da etterspørres ikke lenger ren fagkunnskap, men en bredere og mer helhetlig kompetanse.

Homo ludens – det lekende menneske
Vi har mer enn noen gang behov for mennesker som kan se sammenhenger og muligheter i en omskiftelig nåtid og en foreløpig ukjent fremtid. Mennesker som aktivt kan gjøre noe ut av de mulighetene de ser ved å følge en ide frem til virkelighet. Etter mitt syn er slike menneskelige ressurser ikke bare medfødt hos noen, de kan læres av mange, så sant motivasjonen er tilstede.

Og da er det viktig at læringen begynner tidlig, ved at man oppmuntrer barn fra de er små til å aktivt stole på, utprøve og utvikle sine egne evner og krefter. Barn er problemløsere på høyt nivå som jevnlig beveger seg ubesværet og uredd inn og ut av absolutt alle tenkelige og utenkelige livs- og fagområder. Dermed får de stadig nye og spennende utfordringer, muligheter og resultater (www.krealist.no) og ender opp med nye og uventede og kreative løsninger. ”Steget fra barns handlingsegenskaper til entreprenørskap skjer naturlig fordi barnet er fri for voksenverdenens sosiale og tankemessige begrensninger. Dette reflekteres i deres evne til å leke” (Ødegård, 2000, s. 106). Denne nysgjerrigheten og drivkraften etter å finne nye løsninger som barn har, ligner den kompetansen som etterspørres når barna er blitt voksne. I en stillingsannonse kan vi for eksempel lese følgende: ”Er du kreativ, fleksibel, samarbeidsvillig og iderik, er vi interessert i deg”.

Det er en interessant øvelse å sette opp EU-kommisjonens definisjon på entreprenørskap, og sette ordet ”barn” inn i den (tillegg er satt i kursiv): ”Barn er i en dynamisk og sosial prosess der de som individer, alene eller i samarbeid, identifiserer muligheter og gjør noe med dem ved å omforme ideer til praktisk og målrettet aktivitet, det være seg i sosial, kulturell og økonomisk sammenheng” (EU-kommisjonen, november 2002).

Etter min mening har barn en naturlig medfødt entreprenørskapskompetanse som de trener grundig på mens de er lekende barn. Likevel er det ingen selvfølge at barna når de blir unge voksne kan søke en stilling der entreprenørskapskompetanse kreves, på tross av at de i mellomtiden har gått minst 13 år på skole. Hvor har entreprenørskapskompetansen blitt av på veien? Har den blitt aktivt fjernet eller passivt avlært, – eller har den blitt en utrenet muskel? Etter mitt syn har den forsvunne kompetansen ikke bare med barnas alder og utvikling å gjøre, men med hvilken påvirkning barna utsettes for utenfra. Her kan både foreldre, samfunn og skole gjøre mer for å oppmuntre barna til å videreføre sin naturlige entreprenørskapskompetanse.

På bakgrunn av det jeg mener er den forsvunne entreprenørskapskompetansen hos barn og de raskt endrede samfunnstrukturene, er det stort behov for helhetlig nytenkning og en bredere kompetanse enn kun ren fagkunnskap. Det er derfor gledelig at det nå fokuseres på entreprenørskapskompetanse både fra ulike departementers side og i flere læreplaner.

”Visjonen er å skape en bedre kultur for læring” (Stortingsmelding 30, 2003-2004, forord)
I Stortingsmelding 30, Kultur for læring, er man oppmerksom på at vi nå er inne i en ny tid og at skolen må følge med i utviklingen: ”Samtidig må skolen forandres når samfunnet forandres. Ny kunnskap og erkjennelse, nye omgivelser og nye utfordringer påvirker skolen og måten den løser sitt oppdrag på. Skolen skal også forberede elevene på å kunne se utover Norges grenser og være en del av et større, internasjonalt samfunn. Vi må ta vare på og videreutvikle det beste i norsk skole, – og samtidig gjøre den bedre i stand til å møte kunnskapssamfunnets utfordringer. Visjonen er å skape en bedre kultur for læring” (Stortingsmelding 30, 2003-2004, forord).

I L97 kan vi lese følgende:”Opplæringen skal kvalifisere for produktiv innsats i dagens næringsliv, og grunnlag for senere i livet å kunne gå inn i yrker som ennå ikke er skapt. Opplæringen må gi adgang til dagens arbeids- og samfunnsliv, og kyndighet til å mestre skiftende omgivelser og en ukjent framtid. Opplæringen må derfor tilføre holdninger og kunnskaper som kan vare livet ut, og legge fundamentet for de nye ferdighetene som trengs når samfunnet endres raskt” (L97, s.15).

Begge sitatene over beskriver en skole som skal gi elevene en bredere kompetanse enn tidligere. Like viktig som å ha kunnskap om ulike fagområder er det å ha kunnskap om hvordan man skal lære, samt forståelsen av at læring er en livslang, kontinuerlig prosess. I Norge i dag forventes det at en femåring vil bruke i gjennomsnitt 18 år på utdanning, det er derfor svært viktig at utdanningen er relevant, og kan møte elevene som hele mennesker underveis i utdanningen og forberede dem til deres senere yrkeskarriere og liv i samfunnet.

Jeg mener at det i denne sammenhengen er meningsfullt å bruke entreprenørskap i det pedagogiske arbeidet fordi elevene gjennom entreprenørskap i utdanningen vil kunne lære å identifisere muligheter og gjøre noe aktivt med dem. For å se hva dette innebærer i vår tidskontekst vil jeg se nærmere på fem viktige spørsmål:

1) Hvordan kan vi som skole på en best mulig måte ivareta elevene som hele mennesker underveis i utdanningen?
2) Hvordan kan vi som skole på en best mulig måte utruste elevene til å møte dagens og morgendagens yrkesliv og samfunn?
3) Hva innebærer entreprenørskap i pedagogisk arbeid?
4) Hvilke mål (eller gevinster) ønsker vi å nå ved å satse på entreprenørskap i vårt pedagogiske arbeide?
5) Hvilke kritiske suksessfaktorer må vi være oppmerksomme på for å få mest mulig ut av entreprenørskap i pedagogisk arbeid?

1) Hvordan kan vi som skole på en best mulig måte ivareta elevene som hele mennesker underveis i utdanningen?
Undersøkelser viser at det er flere utfordringer i den norske skolen: det er for svak gjennomføring, det er ikke nok tilpasset opplæring og det er ferdighetssvikt i flere sentrale fag. «Bare 12% av elevene synes sin egen arbeidsinnsats er god i alle fag«. (Utdanningsdirektoratet, 2005).

”Forskjeller i læringsutbytte som skyldes sosiale forhold har økt fra 1992-2002. Gutter kommer systematisk dårligere ut enn jenter og elever med foresatte med lav utdanning kommer dårligere ut enn dem med høy utdannelse. 95% av alle elevene som går ut av grunnskolen fortsetter i videregående opplæring, en høy andel i internasjonal sammenheng. Målet er å gi så mange som mulig yrkes- eller studiekompetanse, det bedrer mulighetene for videre utdanning og arbeid. Men kun 68% av 1994 kullet oppnådde full yrkes- eller studiekompetanse, mens bare 64% av 1997 kullet, gradvis studiekompetanse nedover etter det, mens yrkeskompetansen er stabil”. (Stortingsmelding 30, 2003-2004, forord, s. 14, s. 21). Minoritetsspråklige kommer også relativt dårligere ut.

Etter mitt syn er grunnlaget for at elevene skal få en positiv opplevelse av skolen og god læring et godt læringsmiljø, der læreren er en veileder og samarbeidspartner som fremmer aktivitet og samspill. ”Sokrates gikk rundt i Atens gater og stilte spørsmål i den hensikt å få sine elever til å tenke selv og bli bevisst egne evner og svar. Det var en gjensidig undring mellom lærer og elev som ikke bar preg av ferdige svar” (Inger Karin Røe Ødegård, 2000, s. 198).

Elevene bør få ta del i sin egen læring og skape sine egne utfordringer på en aktiv måte. Jo flere sider av seg selv elevene kan bruke i utdanningen, jo bedre. En blanding av teori og praksis er etter min erfaring motiverende for elever som ikke er så teoristerke. Kunnskapsløftet ivaretar flere gode tilskudd til dagens skole: tilpasset opplæring, grunnleggende ferdigheter, progresjon og sammenheng, metodefrihet, lokal organisering (Kunnskapsløftet 2006). Det er viktig med praktisk tilrettelegging og fleksible lokale løsninger for hvordan det passer best å organisere undervisningen. Videre må elevene bli sett og få anerkjennelse for det de gjør.

2) Hvordan kan vi som skole på en best mulig måte utruste elevene til å møte dagens og morgendagens yrkesliv og samfunn?
”Nesten 10% av alle 16-66 åringer har skiftet arbeidsplass i løpet av året. Blant disse, skiftet fire av ti mer eller mindre ”tvunget”: de ble oppsagt, bedriften nedlagt eller innskrenket eller det var en kort varig eller tidsbegrenset jobb som ble avsluttet” (SSB, april, 2000, Levekår i endring).

I ”Se mulighetene og gjør noe med dem” defineres Entreprenørskap slik: ”Entreprenørskap er en dynamisk og sosial prosess, der individer, alene eller i samarbeid, identifiserer muligheter, og gjør noe med dem ved å omforme ideer til praktisk og målrettet aktivitet, det være seg i sosial, kulturell eller økonomisk sammenheng” (Strategiplan, 2004-2008). En entreprenør er med andre ord en handlende person som har kompetanse til å sette ut i livet det han tenker.

Skolen har hatt en tendens til å være litt på siden av det livet barn og unge lever. For å bli mer virkelighetsnær, er skolen etter mitt syn avhengig av kontakt med samarbeidspartnere og støttespillere utenfor skolen, både foreldre og det lokale nærings- og samfunnsliv. Arbeide med entreprenørskap generelt og elevbedrifter konkret viser seg å være fruktbart for senere arbeidsliv. ”I aldersgruppen over 29 år er det fire ganger så mange som starter egen bedrift blant dem som har hatt Ungdomsbedrift på skolen” (Strategiplan, 2004-2008). En undersøkelse viser at blant elevene som hadde deltatt i Ungdomsbedrift viser at: ”Et stort flertall av elevene mener de hadde fått styrket selvtillit, bedre egenskaper i problemløsning og at det var mer interessant på skolen ,mens 80% av lærerne møner det er positivt å undervise i Ungdomsbedrift og en noe større andel ønsker å fortsette denne undervisninga”. (Stortingsmelding 30, 2003-2004, s. 16)

Arbeide med ulike former for entreprenørskap innebærer utvikling av både personlige egenskaper, holdninger, formell kunnskap og ferdigheter, det vil si en bred kompetanse, som er etterspurt i dagens samfunn. Når kunnskapsmengden nå øker, forventes det ikke at man skal ”kunne alt”, men at man skal kunne grunnleggende ferdigheter, læringsmetoder og ha en forståelse av hva læring er.

3) Hva innebærer entreprenørskap i pedagogisk arbeid?
Det er flere former for entreprenørskap i pedagogisk arbeid: ”Vi vil at elevene skal få delta i elevbedrifter, oppsøke læringsarenaer utenfor skoleporten, ha entreprenørskap som en del av grunnopplæringen i skolen og få en grunnleggende forståelse av hvordan samfunnet fungerer” (Strategiplan, forord s. 1). Alle disse tre formene er viktige ved siden av hverandre, både elevbedrift, samarbeid med eksterne læringsarenaer og som en generell del av grunnopplæringen i ulike fag.

Det er også viktig å arbeide tverrfaglig slik at det skal bli størst mulig sammenheng og mening i det elevene lærer på skolen. ”Ungdom …..tilegner seg ofte kunnskap gjennom andre kanaler enn lærere, lærebøker eller autoriteter i samfunnet….. I den postmoderne skolen er oppløsing på tvers av faggrenser en forutsetning”. (Ødegård, 2000, s. 42).

Elevene bør også få opplæring i hva det er å lære og ulike studieteknikker som kan forenkle og systematisere arbeidet deres. De må få innsyn i at læring skjer hele livet både gjennom formell utdanning og gjennom opplæring i arbeid og fritid, gjennom samhandling med andre, praktiske erfaringer og på andre måter. Dette gir en helhetlig kompetanse som gjør dem i stand til å møte utfordringer og omstillinger senere i livet.

4) Hvilke mål (eller gevinster) ønsker vi å nå ved å satse på entreprenørskap i vårt pedagogiske arbeide?
Regjeringens har følgende visjon: ”Entreprenørskap i utdanningssystemet skal fornye opplæringen og skape kvalitet og mangfold, for å fostre kreativitet og nyskaping” (Strategiplan, forord s. 1).
I innledningen til Strategiplan, skisseres det mål på mange ulike områder som man håper å nå gjennom pedagogisk entreprenørskap. Innovasjon, omstilling, verdiskapning, produksjon, fordeling og anvendelse av ressurser til alle, personlig utvikling, lønnsomme arbeidsplasser, livsgrunnlag og verdier i alle deler av landet, kan også være økt likestilling og mangfold i arbeidslivet som igjen kan gi sosial og økonomisk utjevning. (Strategiplan, 2004-2008, s. 1). Etter mitt syn er entreprenørskap er er viktig virkemiddel for å oppnå resultater på mange områder, men kan også være et mål i seg selv.

Jeg har satt opp en oversikt overalle de ordene jeg synes beskriver den kompetansen en entreprenør oppøver gjennom ulike entreprenørskapsaktiviteter:

Tverrfaglig – kreativ – initiativ – lek – fleksibilitet – tilpasningsevne – ansvarsfølelse – konkurranse – begeistring – risikovillig -prøve/feile kultur – nettverk – sosial kompetanse – trening av IQ, EQ, AQ (motstandsintelligens) – erfaring fra eksterne læringsarenaer – lære ved å gjøre – elevmedvirkning – nyskapning – innovasjon – pågangsmot – samarbeidsevne – egne skapende krefter – arbeidsglede – mestring – selvstendighet – mer likeverdig forhold mellom lærer og elev – endringspositiv – fremmer omstillingsevne- innsikt som er tilegnet på ett område brukes på et annet

Definisjon av entreprenørskap: ”Refleksjon og handling i forhold til potensielle muligheter i en gitt situasjon” (Ødegård, 2000, s. 20). En entreprenør skal kunne være løsningsorientert.

”Entreprenørskap i opplæring og utdanning er et dynamisk fenomen som handler om både en organisatorisk, en kognitiv og en sosial-psykologisk dimensjon. Entreprenørskap innebærer innovasjon og utvikling av helhetlige læreprosesser i en utvidet læringskontekst. Skole og lokalmiljø må stå i et kontinuerlig interaktivt forhold til hverandre…” (Ødegård, 2000, s. 14)
”Entreprenøren legger spesielt vekt på å skaffe seg overblikk over situasjonen, et slags kombinert helikopter og grasrotperspektiv” (Pedagogisk entreprenørskap, Inger Karin Røe Ødegård, s. 14). En entreprenør skal ha en helhetsforståelse som gjør at han både har oversikt og kan se detaljene.

Oppsummert har man i Strategiplanen fire hovedmotiv for entreprenørskap: gründermotiv, næringspolitisk motiv, distriktspolitisk motiv og allmennpedagogisk motiv (Strategiplan 2004-2008).

Ved satsningen på entreprenørskap håper man å få fleksible mennesker med en bredere kompetanse og forståelse for hvordan man skal takle endring og skape innovasjon.

5) Hvilke kritiske suksessfaktorer må vi være oppmerksomme på for å få mest mulig ut av entreprenørskap i pedagogisk arbeid?
Her er en oversikt over suksessfaktorer:

1. Entreprenørskap som integrert del av opplæringen
2. Læreres kompetanse
3. Skoleledernes holdning og medvirkning
4. Samarbeid med lokalsamfunn og lokalt arbeidsliv
(Elisabeth Rønnevig, 2008)

Entreprenørskap lar seg integrere i alle fag, men det krever forberedelse, trening og ofte en god del praktisk tilrettelegging, både fysisk i klasserommet og på timeplanen og ellers. Det er ikke mange lærere som har både teoretisk og praktisk erfaring med entreprenørskap, men det ser ut til at det tilbys mer etterutdanning nå. Etter min mening ville det optimale være lærere som også har egen erfaring som praktiske entreprenører. Stadig flere skoler har også nå fått et samarbeide med lokale bedrifter og samfunnsliv, noe jeg mener er helt nødvendig for å få en naturlig dynamikk og utvikling i entreprenørskapsarbeidet.

Kultur for entreprenørskap
Jeg har nå egne erfaringer fra Ungdomsbedrift gjennom 4 år (først 2-timers valgfag, nå 5-timers fag), og de er utelukkende positive. Elevene nedlegger mer innsats i dette faget enn i noen andre fag, fordi de har et spesielt ”eierforhold” til faget som de selv har vært med på å skape. Og de har strevet og ytet såpass mye at det er betydningsfullt for dem om det går bra eller ikke.

Etter min mening fenger entreprenørskap elevene og engasjerer lærerne bl.a. fordi det har:
• Stor grad av helhet og sammenheng
• Stor grad av variasjon og tverrfaglighet
• Elevene får brukt flere sider ved seg selv som ikke alltid ellers b.lir brukt i skolegangen
• Mer relatert til det virkelige liv og praktisk
• Teorien er knyttet til praksis og oppleves mer meningsfull

Lærerrollen i jobbingen med entreprenørskap blir en annen, siden jeg blir mer likestilt med elevene og det ikke nødvendigvis er fasitsvar, men heller temaer med ulike løsninger som diskuteres. Det er mange spennende utfordringer jeg presenteres for i løpet av en entreprenørskapstime, mange problemstillinger jeg ikke tidligere har erfaring med og et spennende landskap å tråkke opp sammen med elevene. Det er nettopp dette som for meg gjør entreprenørskap så morsomt og utfordrende.

Oppsummering
Det er nå på tide med en oppfølging av ”Se mulighetene og gjør noe med dem” (Strategiplanen 2004-2008) som akkurat nå avsluttes. Kontinuitet både i entreprenørskapsarbeidet mellom de ulike skoleslagene og i planarbeidet er svært viktig og betydningen av entreprenørskap
nedfelt i styringsdokumenter kan ikke undervurderes.
Entreprenørskapsarbeide krever i mange tilfelle mye praktisk tilrettelegging og ressurser. Det er for eksempel viktig med god tid og riktige rom og det er krevende å være lærer alene med mange entreprenørskapselever, man bør helst være to. Jeg mener det nå er viktig å satse på lærerne fremover og bevare både det generelle entreprenørskapsarbeidet og de ulike metodene, som elevbedrift, Gründercamp osv.

Det er også viktig at skolelederne får opplæring i Entreprenørskap slik at de kan initiere og støtte allerede eksisterende arbeid på sin skole. Det bør også dannes ressursgrupper og nettverk blant dem som driver med entreprenørskap slik at man kan dele stoff og opplegg med hverandre, samt besøke hverandres timer og skoler for å se ulike prosjekter.

Slik kan det gode arbeidet fortsette og det kan bli en ”Kultur for Entreprenørskap” !

LITTERATURLISTE

• Ivar Frønes (2005), Annerledeslandet, om framtid og utviklingstrekk i Norge, Gyldendal akademisk 2005
• Eline Hjelle (2008), www.krealist.no, kursbrosjyre
• EU-kommisjonen (2002), definisjon av Entreprenørskap som fremkom i rapport november 2002, ekspertgruppe med representanter fra 16 nasjoner, Norge var en av disse
• Strategiplan (2004-2008), Se mulighetene og gjør noe med dem, Kunnskapsdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, kommunal- og regionaldepartementet
• Kunnskapsløftet (2006), Kunnskapsdepartementet
• L97 (1997), Læreplanverket for den 10-årige grunnskolen, Utdanningsdirektoratet
• Statistisk Sentralbyrå (8. desember 2008), Konjunkturtendensene for Norge og utlandet
• Statistisk Sentralbyrå (april 2000), Levekår i endring
• Stortingsmelding nr. 30 (2003-2004), Kultur for læring, det Kongelige Utdannings- og Forskningsdepartement
• Utdanningsdirektoratet (2005), Elevinspektørene
• Inger Karin Røe Ødegård (2000), Pedagogisk Entreprenørskap, Høyskoleforlaget AS 2000