Christina Væting Nergård (til høyre) samler sammen priser etter Fylkesmessen i Oslo 2011
Da jeg startet opp mine ungdomsbedrifter på Foss vgs, den gangen kjent under JobbUnder18 UB og M UB, ante jeg rett og slett ingenting om hvordan man skal drive en bedrift. Jeg hadde kanskje tusen spørsmål. Men hvem skulle jeg stille spørsmål til? Ingen i min familie hadde startet opp noe eget. Jeg husker at Eline sa at man alltid kjenner noen som er i næringslivet som kunne hjelpe. Vel, jeg satt meg ned og tenkte tidlig på høsten i 2. klasse på ulike personer rundt meg («var det nettverk hun kalte det?») og kunne etter to minutter konkludere med at jeg fremndeles ikke hadde én eneste person i tankene som kjente noen mer eller mindre profilerte personer fra næringslivet som kunne være til hjelp for min bedrift og gi innspill til hvordan vi skulle forvalte den.
Det eneste jeg visste var at jeg var en person som ikke synes det er flaut å spørre folk om hjelp eller snakke med folk, selv om jeg ikke hadde et spesielt godt kjennskap til dem. Og den evnen benyttet jeg, for det verste som kan skje var et «nei» på henvendelsen og kanskje et lite stikk i selvtilliten. Men den risikoen må tas hvis man skal knytte til seg personer som man kanskje ikke har møtt eller kun sett på forsiden av Dagens Næringsliv. Fortsett å lese En tidligere entreprenørskapselevs tanker om nettverk