Som 24-åring og ferdig utdannet bachelorstudent har jeg vært på en respektabel mengde jobbintervjuer. Jeg gjorde mitt første forsøk i en alder av 16 og har dermed vært i gamet i gode åtte år. Noen har gått elendig, men de viktigste har gått bra. Det er sjelden jeg er ordentlig nervøs, men jeg er alltid spent og veldig, veldig skjerpet. Min tilnærming har vært å smile, smile mye. Til tider tror jeg faktisk at jeg har smilt så mye at jeg kan ha blitt tatt for å være lettere åndssvak.

Min åtteårige kompetanse som jobbsøker kan allikevel ikke sammenlignes med den innsikten jeg har fått på andre siden av bordet, som intervjuer. Som avdelingsleder for Bergen og Stavanger er jeg ansvarlig for ansettelsen av en rekke coacher og har også screenet en rekke søknader for Oslo og Akershus.

Før den forrige runden med intervjuer leste jeg meg opp på vanlige jobbspørsmål og tenkte på hvilke egenskaper jeg ser hos etter en god coach og fant spørsmål som skulle avdekke dette. I tillegg lagde jeg en praktisk case der alle intervjuobjektene måtte forklare meg hvordan man skulle løse et mattestykke på ungdomsskolenivå. Jeg var overrasket over hvor nervøs jeg følte meg på denne siden av bordet. Det var jo ikke jeg som skulle prestere, men det føltes egentlig litt sånn.

Min nervøsitet forsvant fort når intervjuobjektene ankom rommet vi skulle sitte i. Så mye nerver blant en gjeng unge mennesker har jeg ikke sett siden utvelgelsesoppstillingen på opptaket til befalsskolen. Jeg prøvde så godt jeg kunne å roe stemningen, samtidig som jeg ikke kunne skjønne hvorfor de var så nervøse for et møte med lille meg. Etterhvert begynte jeg å bli bekymret for hvor godt kandidatene klarte å vise sin reelle personlighet under det som tilsynelatende var et stort press. Dermed kom spørsmålet om hvor mye av den uønskede adferden som kan tillegges nervøsitet og som vil forsvinne i en jobbsituasjon.

Dette er noe som kan være veldig vanskelig å avgjøre på den lille halvtimen som er til disposisjon. Min oppfordring til alle unge jobbsøkere der ute er vel egentlig å huske på at personen på andre siden av intervjuet kan være like nervøs som deg og ønsker i hvert fall at du skal være så komfortabel som mulig. Intervjueren er minst like tjent med en samtale som flyter lett og trygge omgivelser for å finne ut om kandidaten er den rette eller ikke. Og vi er nå en gang bare mennesker vi også!

I neste innlegg vil jeg komme med noen konkrete tips til jobbsøkere der ute basert på det jeg ser etter i en søknad eller et intervju.