Christina Væting Nergård (til høyre) samler sammen priser etter Fylkesmessen i Oslo 2011
Da jeg startet opp mine ungdomsbedrifter på Foss vgs, den gangen kjent under JobbUnder18 UB og M UB, ante jeg rett og slett ingenting om hvordan man skal drive en bedrift. Jeg hadde kanskje tusen spørsmål. Men hvem skulle jeg stille spørsmål til? Ingen i min familie hadde startet opp noe eget. Jeg husker at Eline sa at man alltid kjenner noen som er i næringslivet som kunne hjelpe. Vel, jeg satt meg ned og tenkte tidlig på høsten i 2. klasse på ulike personer rundt meg («var det nettverk hun kalte det?») og kunne etter to minutter konkludere med at jeg fremndeles ikke hadde én eneste person i tankene som kjente noen mer eller mindre profilerte personer fra næringslivet som kunne være til hjelp for min bedrift og gi innspill til hvordan vi skulle forvalte den.
Det eneste jeg visste var at jeg var en person som ikke synes det er flaut å spørre folk om hjelp eller snakke med folk, selv om jeg ikke hadde et spesielt godt kjennskap til dem. Og den evnen benyttet jeg, for det verste som kan skje var et «nei» på henvendelsen og kanskje et lite stikk i selvtilliten. Men den risikoen må tas hvis man skal knytte til seg personer som man kanskje ikke har møtt eller kun sett på forsiden av Dagens Næringsliv.
Med litt ekstra innsats i ordlegging og formulering slik at teksten eller stemmen din antyder at du er ganske engasjert i prosjektet og ønsker hjelp eller råd om ulike områder, får du som regel napp i andre enden. For til syvende og sist er dette mennesker som garantert har vært i samme situasjon en gang, ikke bare mennesker med dress bak mahognibord i toppetasjer i Bjørvika. De gangene de ikke ønsker å møte deg er de gangene du har glemt å komme med en konkret forespørsel knyttet til ditt prosjekt; altså de gangene du kun har skrevet eller sagt noe om hvor bra ideen din er og egentlig ikke har noen annen agenda enn å vise den fram til viktige folk. Hvis du ikke har en utfordring eller et konkret case du lurer på, hva skal de da hjelpe deg med? men hvis du ikke er engasjert eller ikke har lyst til å ta opp røret eller finne fram til mail-adressen til vedkommende, er det egentlig bare å gi opp. Å bygge nettverk skjer nemlig ikke av seg selv.
Nettverket mitt har vært helt grunnleggende for veksten av de to bedriftene jeg fortsatt driver, og som en gang startet som ungdomsbedrifter. Det er bygd stein på stein fra den dagen jeg ble med i JobbUnder18, og strekker seg fra Norge og ut i alle verdensdeler. En fredag i 2. klasse tok jeg tak i en skikkelig flink og morsom foredragsholder som snakket om å sette forretningsideer ut i livet i entreprenørskapsklassen og spurte om jeg kunne ta med de andre jentene i bedriften og ha et møte med ham en dag. Seriegründer Stig Haug har vært min personlige mentor i over fire år og er ved min side både ved oppturer og nedturer i mine bedrifter.
Avslutningsvis vil jeg komme med tre konkrete ting jeg mener en gründer bør ha for å lykkes: Engasjement for prosjektet, viljestyrke, og et vidt, bredt og stort nettverk. I tillegg vil jeg påpeke at alle disse tre faktorene vil påvirke hverandre gjensidig og føre til at du faktisk lykkes med din forretningsidé.
Lykke til med nettverksbygging!